A-ha’s avskjedskonsert og lutefisk på Theaterkaféen

For 1½ år siden fikk jeg en mail fra Gerd hvor hun lurte på om vi skulle droppe det årvisse revyen før jul i 2010 og gå på A-ha-konsert i stedet. Og var jeg selvsagt helt enig i. Dermed måtte vi ta lutfiskmiddagen på Theaterkaféen før konserten i stedet for etter som vi pleier.

For første gang droppet vi bussen og bestemte oss for å overnatte hos Gerd og Robert. Vi parkerte bilen hjemme hos dem på Lørenskog og tok toget til byen.



Lutefisken på Theaterkaféen var perfekt som den pleier. Og vi slo til med dessert etterpå, enda vi var stappmette etter to serveringer.









Etterpå to vi toget fra Nationalteateret til Oslo S og Oslo Spektrum.




Vi hadde ståplasser, men det gjorde ingen ting. Å stå i tre timer gikk helt greit.




Ivars kollega André var også der. Det er han som vinker med begge armene i rød jakke.



A-ha var spektakulære. Og det var veldig morsomt å kunne være på den aller siste konserten i deres 25 årige karriere.













Etterpå tok vi toget til Lørenskog.







Søndag morgen ble vi vekket med nydelig julefrokost.






Vi var enige om at dette var nok et av de bedre hotellene vi har vært på når det gjelder servering.

Oppgraving av hagen

I hele høst har de holdt på å grave opp hagen vår. Dvs. det begynte egentlig med at det skulle anlegges ny gang- og sykkelvei fra Eidsfoss sentrum til Orevika i fjor på andre siden av Rv35. Og samtidig ble kloaksystemet renovert.

Men i høst var altså turen kommet til hagen vår. Først lette de etter naboens gamle kloakledning – i vår hage, for så å legge ny. De grov og sprengte helt inntil terrassen utenfor stua.





Etterpå grov det opp for å legge vann-, kloak- og strømledninger inn til oss.





Vi bestemte oss for å bytte ut grusen på gårdsplassen samtidig, slik at det ble gravet ca. ½ m dypt på hele gårdsplassen.






De ble akkurat ferdige til snøen kom.

Makarska, Kroatia august 2010

Vi har lenge snakket om å reise til Kroatia, og da et godt tilbud dumpet ned i E-postkassen, var den saken avgjort. Kroatia – here we come!





Hotellet var hverken lukusuriøst eller flott, men det lå flott til i enden av havnen i Makarska.






Ivar bestemte seg umiddelbart for å ta et morgenbad hver morgen. Temperaturen i Adriaterhavet var ca. 25 grader, så til og med jeg syntes det var deilig med et morgenbad.




Å spise frokost på balkongen måtte gjøres før kl.07, ellers ble det for varmt. Hadde vi ikke hatt rom med airconditioning, hadde ikke jeg overlevd i alle fall. Vi måttet innom rommet flere ganger om dagen og kjøle oss ned.




En dag gikk vi en tur ut på St. Peters halvøy, som lå rett over bukten for hotellet.








Vi bestemte oss for å ta en utflukt til Dubrovnik og på bussen traff vi et hyggelig norsk par, Mette og Åsmund Jahr fra Vikersund, som bodde på samme hotell som oss. Og der på bussen var også Dag Haavelsrud fra realskoleklassen min. Verden er ikke stor. På veien til Dubrovnik måtte vi kjøre et lite stykke gjennom Bosnia.






Gamle Dubrovnik var utrolig flott. St. Blasius var byens skytshelgen.









På vei hjem stoppet vi på et idyllisk sted med 2 innsjøer for å strekke litt på bena.







Dagen etter dro vi på en utflukt til øya Hvar som ligger rett utenfor Makarska. Her traff vi et ung norsk par som vi satt sammen med på båten frem og tilbake.
På båten David fikk vi servert grillet makrell og hjemmelaget hvitvin.










Om kvelden gikk vi over til andre andre siden av byen for å se på solnedgangen og spise middag.








Langs havnen lå det mange store båter og her var det mye liv.








En dag Ivar var ute og jogget (ja, det var sinnsykt varmt, altså), fant han en nydlig bortgjemt strand et par kilometer utenfor byen. Og dit bestemte vi oss for å gå neste morgen mellom 7 og 8 for å spise frokost og bade og kose oss.





Standen var veldig fin, men det var pussig lite folk der. Vi fant etter hvert ut hvorfor. Det var en nudiststrand. Men neimen om jeg ville gjøre badedrakten min våt når de andre ikke hadde noe på seg. Så vi tok oss et par nakenbad vi også, før vi gikk småleende hjemover.




Solnedgang på brygga siste kvelden.




Den siste dagen fikk vi en del timer i byen etter at vi måtte skjekke ut av hotellrommet. Jeg surfet litt på nettet på telefonen i parken og ellers gikk vi rundt og fotograferte litt og spise en siste lunsj i Makarska.







Vi kommer helt sikkert til å reise tilbake til Kroatia, for det var absolutt en meget positiv opplevelse som kan anbefales.